Balansert Paradoks

Å se balansen i en paradoksal verden, er både spennende og en herlig utfordring. Jeg har så lenge jeg kan huske stil spørsmål om ting egentlig kan være motsatt.  Dette ble etterhvert litt «provoserende» for en del rundt meg, og jeg ble vanskelig og litt «irriterende kverulant». Selv om jeg ikke mente å så tvil eller å skulle ha rett….det er bare det at hjernen og sjelen min er laget  til å ta flere perspektiv på en gang.

Jeg har elsket å se kodene i  motsetninger og ofte funnet min livsviktige koder/aktiveringer i å se ting fra motsatt side. Og paradoksalt er jeg jo inkarnert i «the white mirror» soul family.   For å finne , være , leve balansen i kropp sjel og sinn, ja da må en jo ut i ytterpunktene for å finne perspektivene en kan balansere i.  Harmonien som er i en sentrert rytme /vibrasjon.

Jeg har snirklet meg gjennom den paradoksale utviklingene, levd baklengs og rygget tilbake til start. Det har vært utrolig humoristisket og pytons frustrende på samme tid. Jeg vant – ved å finne de skjulte koder , aktiverte og fant meg slev på et galaktisk plan. Dette har vært en gøyal reise, om jeg bare kunne huske det i alle smerter, blokkeringer, saboteringer og mesterlige innvielser. Heldigvis har kunne le og gråte på samme tid, sett flere perspektiv samtidig som kropp og sjel har vært på ulike reise og utvikling.