Selvrespekt og medfølelse

fra blogg våren 2020; Det er en stor selvrespekt og en inderlig medfølelse som brer seg i mitt indre. Det er forunderlig, forståelig, selvsagt og merkelig på en gang. Jeg har skrevet digitale dagbøker, skrevet notatbøker (som mange ganger er blitt brent  opp som transformasjon) og systematisert bilder på denne symbolikkens reise.  Dette får jeg nå igjen for….. det er en ære for sin sjelereise og kunne se tilbake på alt som «gikk galt» – som var vondt og som ble en ensom reise til tider. Det er med stor respekt jeg nå kan samle ( atter mye i boken Sjelens Visdom ( første boken var Sjelen kaller).

Det er tilfredstillende og jeg finner tilbake til min selvtillit og selvforståelse på en mye sterkere og dypere plan. Det er som jeg reiser meg  høyere og høyere opp på stigen igjen….klatrer opp i min spirituelle visdom. Det ble ikke den reisen jeg trodde skulle utspille seg mens jeg tok min Mastergrad  2007-2010.  Ironien og humoren er mer synlig nå, ser jo at jeg skrev masteroppgaven min om TID! og skulle forsvare oppgaven  da jeg hadde mitt store planetariske samlingstreff i Saturn på samme tiden.

Jeg husker det var utfordrende med Neptun vandrende frem og tilbake der sammen med Chiron m.m…. og ikke minst husker jeg den sommeren og min første tid i jobben som Lektor, da var det mye «rart» som skjedde og jeg har i mange år etterpå lurt på hvorfor det året ble så vondt og utfordrende som det ble. Men 10 år etter kommer endelig visdommen frem, kan både le og gråte av det på en gang. Det er disse paradoksene, denne spirituelle humoren og livets sjeleplan som leves – og kanskje forstås mange år etterpå.

Jeg måtte etterhvert slutte som Lektor, det begynte å skje for mye spirituelle ting, og elevene kunne reagere på energier som jeg før hadde klart å holde «i sjakk». (Jeg hadde vært kursholder i mange år og da kunne jeg klappe i hendene og overhedden gikk på og av,  lysrørene durte og mye magi skjedd, men jeg klarte som regel å le det bort, og late som ingenting ….. Lærte meg å ikke vifte så mye med hendene, da jeg kunne slå på og av strømmen i hele hus…. noe som ikke er lurt om du vil være med i sosiale settinger…..)    Men etter diverse aktiveringer, som jeg initierte på sjeleplan, levde på en måte «baklengs» og ble dratt mer og mer mot høyere selv. Jeg kjempet i mange år for å slippe, jeg nektet å forholde meg til enorme lysvesen som stor ute på plenen, jeg prøvde mangt for å være «normal» – helt til jeg ble mega syk  (hadde mange angstanfall (=allergisjokk) uten å skjønne det) av den kampen.

Det var en total overgivelse til mitt Mars/Løvehjerte i 2011 som skulle få store konsekvenser for meg. Jeg ga opp, jeg ga slipp, jeg sa OK, jeg skal leve mitt høyeste beste og leve fra det innerste i hjertet mitt ……. og ……pass opp hva en ønsker seg ….jeg ble ikke «friskere» med en gang for å si det slik. Noen mnd etterpå, på  dagen Uranus kom tilbake fra sin retro reise i opposisjon med Venus…. ja da ble jeg separert og så gikk det slag i slag…. alt ramlet fra hverandre ( noe som er beskrevet i boken; Sjelen Kaller).

De siste årene har vært preget over min inderlige søken etter  igjen  å finne frem den indre gleden, min tidligere energi, gleden over å danse, synge , leke og være i sosiale settinger. Ja den gleden som har følt langt langt så såret der inne,  denne frustrasjonen over å ikke kunne holde kurs, få kroppen uten disse heftige energi strømmene, løpe, reise, leve i samspill og ikke minst klare å forhold seg til «det normale».   Der den spirituelle humoren igjen slår til, jeg har jo ingenting i min sjelsplan som handler om å være «normal» – langt ifra noen mal utifra andre kriterier.    

Den spirituelle sjelsreisen handlet om å hente lyset langt der nede i det underbevisste. Jobben som planetarisk healer og gridworker. Alt det jeg har klart å gjøre 24/7 i døgnet, men som ikke har skulle snakkes om ….. Det er idag jeg får igjen for forskningen, forløsing og avinnstallere  «kroppslig angst» gjennom iherdig innsats i hele  2019.

 Jeg hatt som mål å komme til bunns og frigjøre dansegleden og samspillet. Jeg brukte hver dag for å lære meg mangt av esoterisk filosofi og vanlig astrologi, det har vært mange «sjokk» å se alt som har lagt i energiene – livsplanen. Jeg har kunnet heale fortiden med en større forståelse da alt har en rød tråd – gjennom den kosmiske/planetariske dansen og naturens energirike sykluser.

Jeg fikk idag virkelig synliggjort, åpenbart og forløst i medfølelse og selvrespekt.   Jeg tåler mye og forstår på en indre sjeleplan- samtidig som jeg prøver å leve i samspill med en menneskekropp og i et samfunn som definerer en som alt annet en «flink jente».

Jeg dykker langt og lenge ned i alt som skal kunne finne forståelse for hva jeg står i,  gir aldri opp og fant igår en forløsende video om Mars i Løvens tegn … og wow … ikke rart jeg har hatt hjertesorg og trekt meg langt langt inn og unna mye. Det ble for mange kritiske /sjalusi / misunnelige «venner», kjente og kjære som i sin tror har levd det de er laget for.

Det er mitt ansvar og ta scenen igjen og mitt ansvar og forløse frustrasjon, og humoren i det hele; måtte begynne med støttestrømper for å presse ut et indre sinne …..og en passiv aggresjon jeg ikke ante var gjemt i LÅRA mine .   Yepp , det var dagens «Mars humor»… og poenget er inderlig selvrespekt for den sjelereisen jeg har «overlevd». Snakk om å ha dokumenter «The Hero`s  journey» !

Take care ! Vi går mot en spennende resten av 2020 …. og der får jeg heldigvis litt igjen for å ha levd med 7 planeter i et stort «grand cross»… jeg våkner som regel opp i større kriser, og det er jo også humoristisk av og til.