Selvrespekt og medfølelse


Det er en stor selvrespekt og en inderlig medfølelse som brer seg i mitt indre. Det er forunderlig, forståelig, selvsagt og merkelig på en gang. Jeg har skrevet digitale dagbøker, skrevet notatbøker (som mange ganger er blitt brent  opp som transformasjon) og systematisert bilder og symbolikkens reise.  Dette får jeg nå igjen for….. det er en ære for sin sjelereise og kunne se tilbake på alt som «gikk galt» – som var vondt og som ble en ensom reise til tider. Det er med stor respekt jeg nå kan samle ( atter mye i boken Sjelens Visdom ( første boken var Sjelen kaller).

Det er tilfredstillende og jeg finner tilbake til min selvtillit og selvforståelse på en mye sterkere og dypere plan. Det er som jeg reiser meg  høyere og høyere opp på stigen igjen….klatrer opp i min spirituelle visdom. Det ble ikke den reisen jeg trodde skulle utspille seg mens jeg tok min Mastergrad  2007-2010.  Ironien og humoren er mer synlig nå, ser jo at jeg skrev masteroppgaven min om TID! og skulle forsvare oppgaven  da jeg hadde mitt store planetariske samlingstreff i Saturn på samme tiden.     … teksten fortsetter  i bloggen …..her …..

«The Oak Man»

Mars på vei gjennom 11 huset og Nodene viser vei i 12 huset , på sin vei til Jupiter, jeg sa til Herkules og Uranus ( som nå er i opposisjon til solen) at han måtte vise meg tegn i natt…. og sammen med Kaffikoppen pakkes energiene opp og vips der samlet de siste ukene seg i «The Oak Man» – Fairy realm , m.m….   Utrolig takknemlig for at jeg tar meg tid til å hente frem fra mitt indre, det er både magiskt, gledelig og tilfredstillende.   Så selv om det er Kastanjetreet og bøketreet som har vist meg mye i det siste, så var et «lite» inneklemt Eiketre det som skapte mest følelser for meg tidligere i mai.

Latterliggjøring

Latterliggjøring, latterlig bevisst – bevisstgjøre latterlig hån og  ubevisste hersketeknikker.  Jeg har kjent på et indre sinne – en dyp dyp frustrasjon og kraft som buldrer i det indre. Det er disse dypdykkene som jeg gjør for å frigjøre spenninger og  heale kroppen min fra mange angstanfall.  Et sinne og en  frustrasjon over å ikke kunne snakke om det innerste, de dype sjelelige følelsene – som er så mye mer en de ytre fasader.

Et langt liv med latter og livsglede, om en bare skjønte i hvilke settinger det var trygt å vise barnlig glede. Denne spirituelle visdommen som nå kommer til overflaten-  i en eksplosjonsmessig kraft. Jeg har «advart» mine nærmeste, da det ikke kan holdes inne mer. Jeg vil ikke rette det mot noen spesiell – da det er mitt livstema og min sjelereise jeg konsentrerer meg om . Livet som skulle leves, livet som skulle føles og bevisstgjøres.

Jeg er supersterk ….les mer i blogg…