Jeg våknet flere ganger i natt, og har vært «fjern» i flere dager nå. Aner meg at det er noe som ulmer i det indre og som skal bearbeides opp og UT! Det kommer bølger med kampånd, et indre trykk av kjent valør. Dette er både slitsomt, kjent og spennende på en gang. Jeg kjenner veddeløpshestensparker i sagmuggen og jeg begynner å ha problemer med å holde igjen. Men , hvilken arena skal jeg løpe på? Hvor skal jeg satse? Hvem skal jeg løpe sammen med og hvilket løp skal jeg stille til start?
Kroppen er full av energi, det suser, prikker og bølgene går både høyt og tydelig til verks. Det er disse energibølgene som er så fulle av liv, men likevel så overveldende. Det er tydelig at kroppen fylles med veske og jeg holder på å lære meg å balanserer det søte og salte. Det er iallefall veldig lenge siden jeg tok et bit av det sure eple
Nykvernet svart kaffi skaper en reaksjon via luktesansen, jeg aktiverer et minne og kjenner det kommer frem bilder fra masterstudiet mitt. Det er som studenten våkner og jeg er på vei til at nytt studieår – men hvor og hva?
Det som er min største interesse og det som gir meg mest mening – det er der jeg har opplevd mest tilbakeslag. Det er igjen åndsfriheten, «sinne» over å bli nektet å snakke om sjelens frihet, mine mange parallelle liv, at jeg er mitt eget spirituelle team i mange dimensjoner og at jeg ikke ser døden som en slutt. Det er denne kraften i meg som aktivere mitt «våpen» ; HVORFOR ! Hvorfor har jeg ikke frihet til å snakke om det spirituelle som en naturlig del av hverdagen? Hvorfor står det står i lovverk, mandat, handlingsplaner m.m. om åndsfrihet og frihet til å leve sine menneskerettigheter, om man ikke skal leve det ut!?
…og så spør min stemme høyt og tydelig ; HVA ER VIRKELIGHET!?!
Jeg elsket det spørsmålet og gikk inn med hele meg, men så kom også minnene med alle sjelesårene– fra tidligere barn- og ungdomstid da jeg spurte for mye, følte for mye . Minnene om mine «mareritt» der svevde ut i universet og ble båret i regnbuens farger og en heftig opplevelse av å sveve i himmelens energier. Det var jo ikke farlige eller vondt, men som barn var det sterkt å ikke ha fotfeste og måtte la seg føre i regnbue-bølger. På bedehuset kjente jeg energiene fosse gjennom meg når vi leste ulike vers/ sitat i bibelen.
Jeg frydet meg over hjertets utstråling når vi sang av full hals …. og jeg husker blikkene, «himling med øyene» og nedvergelsen når en ble satt på plass og fikk beskjed om å innordne meg ( ikke være så overgivende naiv i guds energiske glede)…
Mitt gledelige barn lærte seg å bli kampsterk, lærte å «holde kjeft» om egne opplevelser og samtidig lærte jeg meg å snakke høyere, ble tøffere en tøffeste, sprekere en sprekest og øvet meg i å få være meg i byen mange arenaer. Jeg ble så tøff, sterk, beskyttende og flink at jeg ikke tapte en eneste kamp….(noe som også er tydelig i grand cross i horoskopet) helt til jeg møtte min xmann. Kjære Helge som lot meg leve meg selv på mitt beste – helt til jeg igjen måtte løsrive meg og igjen stupe inn i min sjeleplan og fullføre det som lå i mine celler.
Det ble 8 år med indre fokus – avinnstallerer tøffingen – finne kraften i mitt indre og igjen reise i himmelens regnbufarger. Jeg ble tvunget i senk, tvunget til å gå bakenfor alt som er definert som virkelig og hente frem det som for meg VIRKELIG er VIRKELIGHETEN …. Det har vært en lang reise og mange kamper mot og for meg selv. Det er utrolig å kjenne, føle og oppleve barndommens tema så sterkt – og ikke minst minnene og symbolikken på selvstendighets perioden / trassalderen… den gangen jeg som 3 åring ga fra meg min frie vilje; for å leve mitt høyere selv i dette livet….
Og nå …. er jeg igjen i «kamphumør» – ikke for å ta noen , men for å leve ut min virkelighet – min livsplan i samspill med de som er klar for slik harmoni og universell symfoni! ….og så må jeg igjen minne meg selv på at mitt kall, min N.Node er i et tegn og i et hus/område som påvirker hvordan jeg ser og for holder meg til både virkelighet og til denne sjelereisen…der jeg nå har N.Node return i akkurat dette tema….. phuff…;).
