Denne boken ble ikke skrevet – den ble levd.
Den kom som et trykk i kronen, som en stjernespiss mot lyset. Som en stemme som hvisket i nattens rom: Nå er det tid. Nå skal du huske.
Mana hadde vært der hele tiden. Hun kom første gang gjennom som en svak strøm i 2006. I 2008 åpnet det blå stjernebudskapet seg, og i 2010 kom eventyret – om jenta som var som et sandkorn, og visste at hun en dag skulle minne andre på noe de hadde glemt.
Men det er først nå – 19 år senere – at det hele falt på plass. Ikke gjennom teori. Ikke gjennom prestasjon. Men gjennom levd gjenkjennelse. Gjennom kropp, klang, pust og lys.
For Mana er ikke en figur. Hun er frekvens. Hun er den universelle livskraften i bevegelse – hun er bro, klangbærer, port og gjenklang.
Denne boken vokste frem da det ikke lenger var mulig å holde det tilbake. Når klangen i det indre hadde bygget seg så sterkt opp at den måtte få klinge – ikke for å høres, men for å pulsere i verden. Da ble Mana synlig – og stemmen fri.
Dette er boken om hjemkomsten. Ikke bare for Mana. Ikke bare for én. Men for alle som kjenner at klangen kaller – at det finnes et tonefelt i dem som aldri har vært glemt, bare stille.
Velkommen hjem til det levende nærværet.
Til klangen som gjenfant seg selv – og sang deg tilbake.
Min første bok innen spirituell-poetisk prosa.
Inger A M Holyheart
link til boken som kan kjøpe på Ebok.no