Profesjonsutvikling

Det var en gang i 2007-2010 at jeg ble kallet til  «Masterstudiet for Barnehage utvikling og Profesjonsutvikling» 

Vi flyttet og byttet landsdel, bodde hver for oss og jeg fikk meg ( etter mye spesielle hendelser) en liten studenthybel i Horten. Der skulle det vise seg at livet virkelig skulle gi meg et realt kick i en ny «retning». Det var i  modul 2 ; Profesjonsetikk!  jeg virkelig fikk satt fart på noe i dypet av meg selv. Det var som jeg endelig fikk teorien og «bevis» på at jeg ikke tullet når jeg var så opptatt av hvordan vi som mennesker er mot hverandre, Og da ikke bare i ordenes forstand , men også i det personlige/spirituelle i våre profesjonsroller.

Gjennom studiet i barnehagerettet profesjonsetikk skal studenten få innsikt i ulike grunnsyn og etiske problemer som særlig er knyttet til relasjonen voksen – barn i barnehagen som samfunnsinstitusjon. Målet er at studenten skal tilegne seg kunnskaper i etikk som kan være til hjelp i komplekse hverdagssituasjoner i barnehagen for å ivareta barns liv og menneskeverd. 

Ulike grunnsyn, etiske problemstillinger og menneskeverd… jausann her  gikk jeg «all in» og det ble interessant for  både meg og andre rundt meg. Jeg ble vel aldri den samme meg igjen, det var som det satte igang noe jeg ikke klarte å styre, kontrollere eller forstå. Det var som en indre kraft var vekket og en kampånd ble kraftfull og overveldende. Dette ble som en katalysator for meg og ikke ante jeg at det skulle gå 10 år før jeg omsider klarte å lande det hele i meg og min egen profesjonsutvikling.

Konsekvensene ble at livet mitt endret seg drastisk etter dette og det var dette innholdet som gjorde at jeg gikk på en smell som Lektor i barne og omsorgsfaget. Jeg var hekta på etikken og ble for opptatt av profesjonsetikk, menneskeverd og personlige egenskaper – i et mer «gammeldags system». Jeg trykket på for mange knapper innen vår lærer profesjonsrolle og det ble en real  «fight» for min overlevelses rett i yrkesrollen.  Jeg valgte å gå ut av den kampen, ville ikke selge «sjela» min, klarte ikke å være en lærer som måtte forsvare normer jeg ikke kunne stå inne for.

Det er en befrielse å kunne se tilbake og forstå de røde trådene i mitt liv. Det var en glede å kunne møte elever senere som savnet meg, da jeg var en lærer som lærte fra hjertet! Den kommentaren glemmer jeg aldri. Det er også mange elever som har fulgt med mitt arbeid videre.  Alt henger sammen og det er en naturlig spirituell kraft i det hele. Jeg har utforsket det meste innen menneskeverd og åndsfrihet, og ja jeg  gikk helt til bunns og opp igjen.