Jeg skrev boken «Sjelen Kaller» for å kunne vise til noe mer oversiktlig og utfyllende når folk spurte meg om hva som hadde gjort at jeg ble slik jeg nå er. Det var også et mål i å kunne vise hvor innholdsrik en spirituell livsreise kan være med sin mange hverdagslige opplevelser. Jeg hadde ikke noe bevisst klart mål ( fra barnedommen) om å bli super spirituell og hypersensitiv. Jeg viste ikke at jeg skulle leve som jeg nå gjør og har brukt mye tid på å finne ut hvor det «gikk galt!»
Boken og min sjelsforskning kom som resultat av uttallige opplevelser med krav om at jeg endret meg og ble slik andre mente jeg enten var eller burde være. Jeg opplevde at jo mer jeg ble kjent med sjelen – jo mer kom relasjonskontrollen og jeg opplevde at min åndsfrihet trigget.
Dette ble både forståelig og også vanskelig for meg å håndtere. Jeg har alltid vært sterk i troen på at vi alle er unike, suverene og har alle våre egne forutsetninger. Det er jo det jeg er kjent for i min lederrolle og lærerutførelse og det hva jeg er spesialist i. Likevel ble det for hvert år vanskeligere å skulle håndtere andres relasjonsmakt og «manipuleringer». Merkelig nok fikk jeg store angst og frykt problemer, ikke sosial angst – men gikk i konstant «fight og flight» modus for sansksjoner i nærmeste relasjoner. Det tok meg år å se konsekvensene av at mange tar eierforhold etter hvor mye de har investert i ulike samspill og nettverk. Jeg vet jo av både erfaring og som profesjon at slik er jo livet organisert her på jorden for å sikre ulik grad av samhold.
Dette ble bare så hemmende for meg at jeg utviklet kronisk somatiserende lidelse og ble lammet av utmattelse. Dette ble igjen rart for folk forstå og jeg har etter mange år fremdeles folk som vil fortelle meg at dette ikke stemmer. Det er denne definisjonsmakten som er så spennende , krevend og også forståelig. Jeg vet og kan observere alt som skjer, jeg har alle teorier og kompetansen – men jeg undervurderte et liv hvor jeg ikke fikk avslutte setningen før andre overtok. Det ble med andre ord enkelt å være leder, lærer og helt alene hjemme ( har alltid funnet trygghet inni meg), men vanskeligere å forhold meg til andre krav og forventninger i det daglige samværet.
Dette ledet meg inn i år meg sjeleforskning, jeg har stupt ned i alt av teorier, omprogrammeringer, blitt spesialist i «rebirthing» og har avinnstallert angsten. Det som måtte til var at jeg levde min livsplan, borte fra alle jeg kjente og tok på alvor at jeg alltid har vært meg – med mine sanser og spirituelle evner. I alle disse årene har jeg samlet tusenvis av sider med notater, bilder og alt er nå realiterts behandlet, utarbeidet i min egen «doktoravhandling».
Det er med forundring og egenkjærlighet jeg nå ser at jeg har omskrevet mye av historien, og da med hensyn til å forstå at jeg selv valgte denne sjelereisen og har virkelig fått sett konsekvensene på detaljplan.
Det var astologiens underfunderlige komplekse og likevel svært synlige naturlig sykluser som ga meg ekstremt mange svar. Jeg har kartlagt hele livet, med alle sine hovedopplevelser og ser med stor forundring at det hele kan sees igjen i den harmoniske sfære. Det har i det siste vært rart å bli vekket mitt på natten av konkrete planeters plasseringer, sabian symbol og transitter. Jeg har brukt mange timer i tvil på at dette kan stemme og har måtte gi meg over av det klare tydelige naturlige forskningsmateriale.
Nodene er eksakt i retur denne uke 39 2020 og jeg har saumfart «hele livet» , men mest siste 19 årene av mitt liv. OG jeg har selv ansvar for alle valg jeg har tatt. Det er langt fra fantasi og eventyr jeg har kartlagt. ALT jeg har kanalisert, gjort, opplevd og beskrevet henger sammen. MEN det har fått en annen innfallsvinkel og et større egetansvar og engenforståelse. Jeg har på en måte omskrevet historien – ikke for å viske ut noe , men for å objektivt forske og se hva som egentlig var forutsetningene og hvilke konsekvenser min intuisjon ha ledet meg til.
Jeg kan stolt med hånden på hjerte si at jeg har levd min livsplan til fulle – og kan ikke forvente at andre skal skjønne det som har tatt meg så lang til å kartlegge. Ikke for å bevise, men som en del av min livsoppgave. Det er healende å se hvor dedikert jeg har vært i forberedelsen til dette spesielle året, der hovedlivsoppgaven min ble aktivert ( og utført i de indre sfærer).
Det er 9 år siden jeg skrev ned / kanaliserte hva dette 2020 året skulle være og gjøres, men det var ikke før nå (etter utførelsen) jeg skjønner hvilken enorm jobb jeg har gjort.
Det er mer som kommer, men da med en helt annen selvtillit og selvforståelse – uten et fnugg av tvil – uansett hvor «rart- uforklarlig-egosentrisk» det ser ut fra andres ståsted og synsvinkel. Jeg MÅTTE jo kjenne på kroppen hvor krevende det er å skulle frigjøre seg fra andres definisjonsmakt og relasjonskontroll. Måtte oppleve, frigjøre, forstå og heale for å kunne skape et healende kollektivt blueprint for sjelens frigjøring og egenopplevelse av seg selv i det hele.
Vi er alle brikker i denne jordiske matrix – selv om noen også er mer koblet til de universelle sfærer…… Mer kommer om det, når tiden er moden for det….
Hovedpoenget med livet mitt denne gangen = Åndsfrihet!