Historie; Sjefskap som frigjør livskraft og arbeidsglede
Det var en gang en gammel og erfaren sjef som hadde en helt spesiell tilnærming til ledelse. Han var kjent for å sette pris på én ting fremfor alt annet: glade ledere. For ham var glede selve drivstoffet for god ledelse – en energi som ikke bare styrket den enkelte, men som også spredte seg som ringer i vannet til hele organisasjonen.
Hans filosofi var enkel, men likevel dyp: Når ledere finner glede i sitt arbeid og liv, blir de bedre til å inspirere og lede andre.
Lederen som tok teamet ut av kontoret
I stedet for å holde møter i stive styrerom eller overfylte konferansesaler, elsket han å ta med lederteamet sitt ut i naturen. Han var overbevist om at frisk luft, nye omgivelser og en dose uforutsigbarhet kunne gjøre underverker for både kreativitet og samarbeid.
Han tok dem med på turer til fjellet, ut i skogen eller til ukjente landskap. Der satte han opp utfordringer som krevde både samarbeid, fantasi og en god porsjon humor. Han visste at ledere ofte bar tunge ansvar på skuldrene, og han ønsket å gi dem en pause fra det – en mulighet til å oppdage sin indre livskraft på nytt.
«Veien blir til underveis,» pleide han å si. Han oppmuntret teamet sitt til å slippe kontrollen og heller være åpne for hva som kunne oppstå når de la målsetningene til side og lekte seg gjennom utfordringene.
Kreativitet og latter som ledelsesverktøy
Han elsket å se hvordan lederne hans begynte å smile og le når de kastet seg inn i kreative teamoppgaver. Konkurranser som handlet om å bygge broer av grener over en bekk, lage improviserte skulpturer av ting de fant i naturen, eller løse gåter sammen, ble øyeblikk der hierarkiene forsvant, og de ble som barn igjen – lekende, tilstedeværende og fullt ut engasjerte.
For ham var dette mer enn bare moro. Han visste at gjennom latter og lek løsnet spenningene, og det oppsto rom for nytenkning. Når folk var glade, ble de modigere, mer åpne og mer villige til å prøve nye ting. Dette var essensen av godt lederskap, mente han – å våge å gå utenfor komfortsonen og finne glede i det ukjente.
Løftene i livskraften
Det som virkelig lå bak hans filosofi, var et ønske om å frigjøre den indre livskraften i hver enkelt leder. Han trodde at når vi finner tilbake til gleden, til mestringsfølelsen og til opplevelsen av å være i flyt, blir vi bedre mennesker – og bedre ledere.
Han ville at lederne hans skulle føle håp og inspirasjon, ikke bare for sitt eget arbeid, men for hva de kunne oppnå sammen som et team. Han mente at når ledere er i kontakt med sin egen glede og livskraft, blir de naturlige inspiratorer for dem de leder.
Et nytt perspektiv på ledelse
De som deltok på turene hans, dro alltid tilbake til kontoret med fornyet energi og et nytt perspektiv på sitt arbeid. Mange av dem fortalte senere at disse turene hadde vært vendepunkter i deres karrierer – øyeblikk der de hadde forstått hva ledelse virkelig handlet om.
Det var ikke bare å få ting gjort eller nå mål; det handlet om å inspirere, skape samhold og spre glede. De forsto at når de selv fant glede i arbeidet, kunne de også gi det videre til sine team.
Den gamle sjefens arv
Selv om han etter hvert trakk seg tilbake fra sjefsrollen, ble hans filosofi levende i de han hadde inspirert. Lederne som hadde vært med på turene hans, førte arven videre i sine egne team, og historiene om den gamle sjefen som elsket glade ledere, ble en del av organisasjonens kultur.
Han hadde vist dem at ledelse ikke trenger å være tungt eller alvorlig hele tiden. Det kan være en dans, en lek, en symfoni av samarbeid, latter og kreativitet. Og han hadde gitt dem en gave som ikke bare gjorde dem bedre ledere, men også bedre mennesker: evnen til å finne glede i både veien og målet.