I Materstudiet/ Profesjonsetikk (-08), fikk jeg bekreftet mye av det jeg «hele livet» hadde prøvd å ordsette -forklare av opplevelser. I profesjonsetikken ble jeg SÅ glad i de «gamle» erkjennelses teorier og nærhetsetikk. Jeg ble svært preget og aktivert på mange plan av dette, det har blitt en naturlig dela av meg, uten at jeg har kunnet finne ordene. ….hadde egentlig glemt det men fant heldigvis tilbake og koblet til transcendental filosofi. Så nå er jeg der igjen …12 år senere ….. påan igjen …:)
«I religion er transcendens aspektet av en guddommes natur og kraft som er helt uavhengig av det materielle universet, utover alle kjente fysiske lover. Dette kontrasteres med immanens, der en gud sies å være fullstendig til stede i den fysiske verden og dermed tilgjengelig for skapninger på forskjellige måter. I en religiøs sammeheng er transcendens en tilstand av det å ha noe som er overvunnet begrensingene i den fysiske eksistensen…..
Transcendent er et filosofisk begrep om noe som ligger utenfor eller over den menneskelige grensen for personlig forståelse. Begrepet inkluderer filosofier, systemer og tilnærminger som beskriver grunnleggende strukturer i det å være, ikke som en ontologi, men som rammen for en vekst og validering av kunnskapen om å være….
På hverdagsspråket betyr «transcendens» å gå utover, og «selvtranscendens» betyr å gå utover en tidligere form eller tilstand av seg selv. Dette er tenkt som en avansert tilstand av selvtranscendens, der jeg-følelsen blir forlatt. Selvtranscendens sies å kunne måles psykometrisk og kan være (delvis) arvet, der den har vært innarbeidet som en personlighetsdimensjon i temperamentet og personligheten. Dette er beskrevet i boken The God Gen av Dean Hamer.» (wikipedia)